Hva er hva i fiberverden?

Her på Dick&Daisy fører vi en mengde merker som bruker forskjellige ting i produktene sine. Hva er egentlig modal? Hvorfor er det forskjell på bomull? Er du opptatt av hva produktene dine inneholder så ta gjerne en kikk på denne listen!

Bomull – Bomullsfiberen er hår på bomullsplantens frø, tilhører gruppen cellulosefibere, og er uten sammenligning den mest anvendte tekstilfiberen. Generelt kan man si at bomullens kvalitet øker med tiltagende lengde og finhet, modenhet og jevnhet. Fibernes spiralform sammen med en ofte nokså ujevn overflate gjør at bomull i naturlig tilstand ofte virker matt. Ved mercerisering (behandling med natronlut under strekk) mister bomullen delvis den vridde formen og får en mer rund tverrsnittsform samtidig som glansen øker. En vellykket bomullsdyrking krever varmt klima, fuktige forhold i veksttiden og tørr innhøsting. Selv om disse vilkår er oppfylt, kan vekstvilkårene variere sterkt fra sted til sted og derfor kan fibernes lengde, tykkelse, farge og glans være meget forskjellig. Bomullsplanten angripes lett av skadedyr. Store mengder kunstgjødsel og plantevernmidler brukes for å øke avkastningen av bomull. I 1990-årene ble det utviklet nye dyrkningsmetoder, såkalt «økologisk bomull» (eng. organic cotton). Det innebærer at bomullsplanten etter høsting av fiberne blir skåret ned ved roten og pløyet ned i jorden. Marken ligger deretter uberørt i minst 90 dager i vintersesongen før nye planter settes ut. Slik reduseres overlevelsesmulighetene for skadedyrene sterkt eller de blir helt utryddet, og bruk av plantevernmidler kan reduseres kraftig eller sløyfes helt.

Silke – Silkefibrene regnes blant de mest eksklusive tekstilfibrene, både på grunn av den vakre glansen og den store styrken, men også fordi det er komplisert å fremstille silke. Fremstilles fra kokongen til en liten sommerfugl, Bombyx mori, som lever på morbærblad. I hver kokong kan det være opptil 4000 m fiber, men bare midtpartiet, 500–1200 m, gir en sammenhengende fiber, betegnet råsilke. Silkefibrene er forholdsvis sterke, og elastisiteten er god. Fibrene har god evne til å ta opp fuktighet.

Ull – Ull, betegnelse brukt om fibrer fra sauer og også om hår fra andre dyr som brukes til tekstilproduksjon, f.eks. angora- og kasjmirgeit, kamel, vikunja og alpakka. Ca. halvparten av verdens ullproduksjon kommer fra merinosauen eller krysninger av den. Merino blir også brukt som betegnelse for alle finere ulltyper. Ullfibrenes overflate er dekket av skjell som ligger over hverandre som takstein. Utenpå skjellene ligger en tynn hinne, epikutikulaen; denne gjør fiberoverflaten vannavstøtende, men er gjennomtrengelig for vanndamp. Skjellene og krusningen fører til at tekstiler av ullfibrer inneholder mye luft, tekstilene får dermed en spesielt god varmeisolerende evne. Ullfibrenes beskaffenhet gjør at de kan ta opp relativt store mengder fuktighet fra den omgivende luften uten at den kjennes våt. Ull har god motstand mot smuss og trenger ikke hyppig vask.

Bambusviskose – Bambus er arter i flere planteslekter i gressfamilien, noen i Afrika og Australia, de fleste i tropisk og subtropisk Asia og Mellom- og Sør-Amerika. I Andesfjellene vokser de helt opp til snøgrensen. Bambus dyrkes uten bruk av sprøytemidler eller kunstgjødsel. Den har evnen til å absorbere store mengder karbondioksid, som er den store drivhusgassen, og bidrar dermed til en bæredyktig og CO2 nøytral produksjon. Den er den raskest voksende planten i verden. Bambusskoger fornyer seg selv kontinuerlig; de hugges og kommer raskt opp fra samme rot. Klær av bambusviskose er PH-nøytrale, fukttransporterende og veldig myke. De har også naturlig UV-beskyttelse 15.

Viskose – Viskose er en tekstilfiber av cellulose. Den grupperes blant regenererte kunstfibre. Viskose brukes til alle typer tekstiler, spesielt ofte i blandinger med syntetiske fibre på grunn av sin gode evne til å ta opp fuktighet og fordi tekstilene er billige (i noen tilfeller). Viskosefiberen har mange egenskaper til felles med bomull, som også er en ren cellulosefiber, men på to viktige områder atskiller viskosefibre seg fra bomull. Viskosefiberen tar opp relativt store mengder fuktighet fra omgivelsene. Det kreves derfor større mengder energi for å tørke viskose enn bomull. Viskosefiberen er svakere når den er våt enn når den er tørr. For bomull er forholdet omvendt.

Modal/Rayon – Modal og rayon er en generisk betegnelse for regenerert cellulosefiber med høy bruddstyrke og høy modul i våt tilstand. Det brukes mye i blanding med bomull og med polyester. Modal/rayon skiller seg fra viskose ved at fiberen ikke taper styrke når den blir våt. Modal/rayonfibre er å foretrekke fremfor viskose til bruk i tekstiler som vaskes ofte.

Syntetiske fibre – Syntetiske fibre, samlebetegnelse for fibrer som fremstilles syntetisk med råolje som viktigste råstoff. Den kjemiske oppbygging legges til grunn for en inndeling av fibrene i forskjellige typer. De mest kjente er polyamid, polyester, akryl og polypropylen. Dessuten har man modakryl, polyetylen, polyklorid, de meget elastiske fibrene elastan og elastodien. De syntetiske fibrene er termoplastiske, dvs. de mykner ved oppvarming og kan da gis en form som er stabil inntil de igjen oppvarmes til samme temperatur eller høyere. Dette utnyttes til å gi fibrene forskjellige former for krusning (se teksturering) og til å hindre at tekstiler eller plagg krymper, krøller eller mister formen. Bortsett fra superabsorberende fibrer tar syntetiske fibrer opp lite fuktighet og blir lett statisk elektriske.

(Kilde: www.snl.no og www.lilleba.no)

 

Ja, her er det bare å lese, folkens! Lurer du på noe er det bare å spørre oss, på feks Facebook eller i butikkene!

 

Klem fra Dick&Daisy-jentene!!